Du kan kredittsjekke en leietaker når du har saklig behov for det. Det har du typisk når du vurderer å inngå leieavtale med en bestemt person, fordi du skal overlate boligen til noen som skal betale deg hver måned i lang tid. Å sjekke alle som kommer på visning, er vanskeligere å begrunne.
Den som blir kredittsjekket, skal få gjenpart eller varsel om at det er gjort. I tillegg bør du be om samtykke på forhånd. Det er ryddig, og søkeren blir ikke overrasket når varselet kommer.
Kort fortalt
- Kredittsjekk krever saklig behov, og det har du normalt først når du vurderer å inngå avtale med en bestemt søker.
- Den som sjekkes, skal få gjenpart eller varsel om kredittsjekken.
- Be om samtykke før du sjekker, gjerne skriftlig i søknaden.
- En kredittsjekk viser blant annet betalingsanmerkninger, men ikke hvordan søkeren har vært som leietaker.
Når har du saklig behov?
Saklig behov betyr at kredittsjekken må ha en reell sammenheng med en avgjørelse du skal ta. For en utleier betyr det i praksis:
- Du kan sjekke søkere du seriøst vurderer å inngå avtale med, for eksempel de to eller tre som står igjen etter visning.
- Å sjekke alle som har meldt seg på visning, eller noen som bare har sendt en uforpliktende melding, er vanskelig å begrunne.
- Å sjekke en leietaker som allerede bor hos deg, uten en konkret grunn, er også vanskelig å forsvare.
Grensene er skjønnsmessige. Er du i tvil, hold deg til de søkerne du faktisk står og velger mellom.
Samtykke og varsel
Bruk en tjeneste for kredittopplysninger som er laget for formålet. Den som blir sjekket, skal få gjenpart: et varsel om hvem som har hentet opplysninger, og hva som ble utlevert. Tjenesten du bruker, sørger vanligvis for dette, men forsikre deg om at det skjer.
Be også om samtykke. En enkel setning i søknaden holder: «Jeg samtykker i at utleier kan innhente kredittopplysninger om meg i forbindelse med denne søknaden.» Sier søkeren nei, sier også det noe.
En ryddig rekkefølge
- Skriv i annonsen eller søknadsskjemaet at du kan komme til å kredittsjekke aktuelle søkere.
- Hold visning og samle inn skriftlige søknader med samtykke.
- Velg ut de to eller tre søkerne du seriøst vurderer.
- Kredittsjekk dem, og snakk med referansene deres.
- Bestem deg, og slett opplysningene om dem du ikke valgte.
Med denne rekkefølgen sjekker du bare dem du har saklig behov for å sjekke, og søkerne vet hva som skjer.
Hva kredittsjekken forteller deg
Kredittsjekken viser blant annet om søkeren har betalingsanmerkninger, typisk krav som har gått til inkasso eller rettslig inndriving uten å bli betalt. Det er et tydelig signal om hvordan søkeren har håndtert regninger.
Den sier derimot ingenting om hvordan søkeren har behandlet en bolig, eller om hen har vært en grei nabo. Det får du vite gjennom referanser fra tidligere utleiere. Bruk derfor begge deler. Et godt resultat er heller ingen garanti, for økonomien kan endre seg. Da er det depositumet og kontrakten som beskytter deg.
Hvis søkeren har betalingsanmerkninger
Du bestemmer selv om en anmerkning er avgjørende. Be gjerne om en forklaring: én gammel sak er noe annet enn flere ferske. Vil du leie ut likevel, kan du sikre deg bedre:
- Fullt depositum: inntil seks måneders leie (§ 3-5). Ved 11 000 kr i leie er det 66 000 kr.
- Garanti: Du kan avtale garanti i stedet for eller i tillegg til depositum, men til sammen maks seks måneders leie (§ 3-6). Med 30 000 kr i depositum kan garantien da være på høyst 36 000 kr.
- Fravikelsesklausul: Står det i den skriftlige avtalen at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke betales, kan du begjære fravikelse hos namsmannen uten dom.
Beregn beløpet med depositumskalkulatoren, og se forskjellene i depositum eller garanti.
Oppbevaring og sletting
Kredittopplysninger er personopplysninger. Bruk dem bare til å vurdere søknaden, del dem ikke med andre, og slett dem når du har bestemt deg. Når leieavtalen er signert, trenger du ikke lenger rapporten.